Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Like etter krigen samlet en komitè biografier over ”Våre Falne”, utgitt i fire bind. Der endte man opp med i overkant av 11 000 biografier, noe som inkluderer også en del dødsfall som ikke var direkte relatert til krig eller krigshandlinger. Det er også utgitt egen minnebok over falne norske lærere . Blant disse var Olaf Bugge Valeur. Han omkom som fange i Tyskland, men etterlot seg dagboksnotater .

Håkonshallen i brann etter eksplosjonsulykken 1944

Utsnitt av foto av Håkonshallen i brann etter eksplosjonsulykken i 1944. Kilde: Odd Strand, "20. april en dag i 1944. Eksplosjonsulykken i Bergen." 1970. Fargefotografiet er fra en spesiell og unik samling fargeslides tatt av tyskeren Franz Guthausen. Denne billedsamlingen ble først kjent flere år etter krigen, da Strand hadde startet arbeidet med boken.

Statistisk sentralbyrå oppgir nå tallet på norske krigsomkomne til 10 262. Av disse hørte 2000 til det norske forsvaret (877 døde i Norge, 1123 i utlandet), i tillegg falt rundt 700 nordmenn i tysk tjeneste som frontkjempere. 3638 norske sjøfolk omkom. Tallet på døde i motstandsbevegelse og som politiske fanger er 2091.

Tallet på norske sivile omkomne er 1779. Flere hundre av disse omkom i 1944 i Bergensområdet, der man først ble påført store skader gjennom eksplosjonsulykken 20. april , deretter med de allierte angrepene mot flytedokken i Laksevåg og de allierte flyangrepene mot anleggene på Laksevåg 4. og 29. oktober.

I Norge omkom rundt 0,3% av befolkningen som følge av krigen. De norske tapene var sammenlignet med andre land i Europa relativt beskjedne. I Polen omkom rundt 20% av befolkningen, i Sovjetunionen 16% og i Tyskland rundt 15%.

Under krigen var det plassert mange russiske og jugoslaviske krigsfanger i Norge. Av disse omkom i rundt 15 500 russere og 2839 jugoslaver. Det er rundt 11 500 tyske krigsgraver i Norge.


Kildelenker



.