Sommeren 1641 møtte Mads Hågensen fra Hafstad i Førde for kong Christian IV under Herredagen i Bergen. Foranledningen var at Mads i 1638 gjennom et bønneskrift hadde klaget over at rettighetene etter et gammelt makeskiftebrev med Kronen var blitt annullert1. Selve dokumentet, som var utferdiget av kong Christian III (konge i Norge 1536-1559), var kommet bort, men Mads kunne føre vitner som bekreftet innholdet.

Mads Hågensen sendte sin klage fordi forvalteren av Apostelgodset hadde tatt tilbake Hafstad, og "dennem tiltvunget at anamme den gaard igien, som de for Haffstad udj vederlagh haffde giffuet"2. I tillegg hadde forvalteren latt Truls Olsen, som ikke tilhørte slekten, bygsle en part av Hafstad.

Apostelkirken i Bergen hadde vært en av de store jordeierne på Vestlandet i siste del av middelalderen, og satt med et gods som bestod av store og sentralt beliggende garder, særlig i Sunnfjord og Nordfjord. I Førde eide kirken i tillegg til Hafstad også garden Førde med Skei, selve sentrum i Førde prestegjeld. Under urolighetene i Christian II's tid ble Apostelkirken revet, og etter reformasjonen var kirkens jordegods kommet under Kronen, men skilt ut som en egen forlening.

Mads Hågensen fikk et stykke på vei medhold. Gjennom et konge-brev datert 2. juli 1641 fikk Mads bekreftet at Hafstad hadde vært "hans Hustrues Forfædre undt og bevilget", og i brevet ble det gjentatt at "samme Jord og Gaard herefter altid maa følge hannem, hans Hustru, Børn og deres Ætlæg"3. Seinere i samme brevet er dette rett nok sterkt modifisert ved at de kun fikk rett til å bygsle for levetiden til Mads, hans kone og deres barn.

Kongen ville ikke annullere bygselbrevet til Truls Olsen. Hvis han ikke frivillig ga opp bygselen, skulle han få sitte på sin part av Hafstad livet ut. Og Truls står som bruker på Hafstad helt til 1656/57. Først da fikk Mads Hågensen oppfylt et av sine gamle ønsker: Han fikk bygsle og drive hele Hafstad. Eiendomsretten til Hafstad fikk imidlertid ikke slekten tilbake.

De bevarte kildene forteller ikke hvem som i sin tid fikk tilforhandlet seg Hafstad fra kronen, og som dermed ble stamfar for det som er kalt "den gamle Hafstad-slekten". Men analyserer vi det vi vet om folket på Hafstad og de eiendommene de satt med, mener vi å kunne identifisere stamfaren som futen og rådmannen Jens Hallandsfar. Det klareste beviset ligger i odelsjordeboken for 1624, der Nils Nilsen Underlid/Hafstad satt med et jordegods som omfattet nesten alle de garder Jens Hallandsfar i 1533 fikk hånd om.

Vi skal presentere det materiale vi har funnet fram om slektens medlemmer og eiendommer:

I. Jens Hallandsfar (ca. 1470-etter 1542) er nevnt i en rekke dokumenter i årene mellom 1518 og 15424. Fogd i Sunnfjord var han blitt før 1518, og han hadde vært i regionen fra like etter år 1500. I 1528 var han blitt rådmann i Bergen, en stilling han også innehadde i 1542.

Jens Hallandsfar er ikke i noen bevart kilde nevnt som eier eller bruker på Hafstad. Men garden finnes ikke omtalt i noen bevart kilde før i 1563, og det er rimeligvis lenge etter Jens Hallandsfars død. Vi tror Jens har hatt tilhold på Hafstad fra ca. 1540.

Ved siden av sine embeter synes Jens Hallandsfar å ha drevet en omfattende handelsvirksomhet. Lenge før han fikk rådmannsstillingen i Bergen satt han med en større bygård der. Den finner vi omtalt med hans navn allerede i regnskapene for 1519/205. Denne gården lå på Stranden nede ved Vågen, og skal være identisk med "Destingen"6. Eiendommen beholdt navnet til Jens lenge etter at han selv var borte. Absalon beretter at "Jens Hallandsfars gård" var blant bygningene som ble lagt i aske ved brannen i Bergen i desember 1561.

I 1542 må Jens Hallandsfar ha vært en aldrende mann, og han er rimeligvis død ikke mange årene etter. Christian III var konge i Norge fra 1536 til 1559. Makeskiftet som ligger til grunn for Mads Hågensens bønneskrift, er trolig kommet i stand etter initiativ fra Jens Hallandsfar, og må følgelig stamme fra de første årene av Christian III's regjeringstid.

Et makeskifte er en kontrakt mellom to parter som bytter fast eiendom. Etter 1629 var regelen at privatpersoner ved makeskifte med det offentlige måtte yte det offentlige dobbelt vederlag. I bønneskriftet i 1637 er det fortalt at Hafstad i løpet av den tid garden hadde tilhørt Hafstad-slekten hadde fått økt landskylden med 1 laup smør. På Mads Hågensens tid var landskylden 2 1/2 laup smør. Dermed skulle vi lett kunne regne oss til at landskylden hadde vært 1 1/2 laup den gang makeskiftet ble inngått. Samtidig forteller han at garden som hadde vært brukt som vederlag, og som slekten var tvunget til å ta i retur, ikke hadde fått økt sin landskyld. Den skal derfor ha hatt en landskyld på 1 1/2 laup smør både midt på 1500- og 1600-tallet.

Hafstad-slekten satt med flere gardparter på 1 1/2 laup smør. Men det ser for oss ut til at det knapt kan være tvil om at det er Bruland i Førde som er den unevnte garden i makeskiftet. Bruland er i jordeboken for 1567 nevnt som krongods, men en gang før 1624 var 1 1/2 laup smørs landskyld kommet over i Hafstad-slektens eie7. Derfor må det være før 1624 forvalteren over Apostelgodset hadde annullerte makeskiftebrevet.

Siste gangen vi møter Jens Hallandsfar i kildene, sommeren 1542, ble han ført som vitne i en grensegangsforretning mellom gardene Ramstad og Kvamme i Førde. Der fortalte han at han hadde sine kunnskaper om den aktuelle grensen fra 40 år tidligere. Altså hadde han alt like etter år 1500 vært i Førde, og siden han ble ført som vitne må han sittet inne med en lokalkunnskap jevngod med den allmuen hadde.

Jens Hallandsfar var gift med Eline Christiansdatter, med røtter i den kjente slekten fra Aspa på Nordmøre. Gjennom ekteskapet med henne fikk Jens Hallandsfar, som etter navnet å dømme var danske, hånd om et betydelig jordegods. Elines slekt er utførlig behandlet av Oddvar Grønli i NST XIII, s. 209ff. På sin hustrus vegne la Jens Hallandsfar seg i sak med erkebispesetet i Trondheim om retten til Torgargodset i Nordland, et gods han mente hans hustru og hennes slekt hadde retten til. Tvisten endte med et forlik inngått på Bud i Romsdalen i 15338. Da måtte Jens Hallandsfar fraskrive seg det opprinnelige kravet sitt. Til gjengjeld fikk han gardene Ytre Ålen og Underlid i Vevring, Hjelle i Nordfjord (med samlet seinere landskyld rundt 4-5 lauper smør). I forliksbrevet nevnes Jens Hallandsfars kone Eline og en sønn Olav.

Ut fra det vi har kunnet finne i ulike kilder regner vi med at Jens Hallandsfar hadde minst to sønner og en datter (II.a-c):

II.a. Olav (Jensen) (voksen i 1533- død etter 1563) er omtalt i brevet om jordegodset i 1533, og synes å være identisk med den Olav som i skattemanntallet i 1563 er nevnt på Hafstad. Olav Jensen har neppe hatt etterslekt.

Det kan produseres en vektig grunn mot vår formodning om at Olav Hafstad i 1563 er identisk med Olav Jensen. Olav Hafstad er ikke nevnt blant jordeierne i Sunnfjord i listen fra samme året. Tvertimot synes hele jordegodset etter Jens Hallandsfar allerede før 1563 å være konsentrert hos slektslinjen til sønnen Nils.

II.b. Peder Hafstad , nevnt i skattemanntallet i 1563 og jordeboken 1567, kan også ha tilhørt slekten, men om han kommer inn som sønn eller svigersønn av Jens Hallandsfar kan vi ikke avgjøre.

Fra regnskapet for Bergenhus 1520 vet vi at Jens Hallandsfar hadde en datter. Hun må på det tidspunktet ha vært en ganske ung pike, for hun fikk utbetalt noen skillinger "for smør hun bar hid"9. Navnet hennes er ikke referert i regnskapet, og heller ikke funnet i andre kilder.

Når hele jordegodset etter Jens Hallandsfar synes å ha havnet i slekten til sønnen Nils, og samme slektsgreinen også overtok Hafstad, synes det lite trolig at Peder Hafstad hadde etterkommere. Vi har ikke kilder som gir navn på brukerne på Hafstad mellom jordeboken i 1567 og tilsvarende jordebok i 1591, og kan følgelig ikke antyde nærmere når Peder ble borte.

II.c. Nils Jensen (død før 1562) mener vi å kunne identifisere i de skriftlige kildene en gang. Det er da Absalon Pedersøn i sin dagbok omtaler byfogden Anders Skredders kone Maritte: "hafde hun en mand tilforen ved naffn Nils Jensson". Videre forteller Absalon at Anders Skredder "var foged i Sundfiord ther fick han thenne quinne Maritte h. Synniuis dotter som døde i Danmark der tretted med raadit i bergen"10.

Det er ikke fortalt noe hos Absalon om hvor i Sunnfjord Nils Jensen hadde bodd, eller hvilken stilling han hadde bekledd. Vi skal gi de momentene vi mener klart nok sannsynliggjør at det er Jens Hallandsfars sønn det blir referert til hos mester Absalon.

I 1624 satt Nils Nilsen Hafstad/Underlid med Sunnfjords største samling av garder og gardparter. Odelsgodset hadde en samlet landskyld på rundt 9 lauper smør. Søsteren Eline satt samtidig med 3 lauper smør, men det var etter at hun hadde tapt en laup på å måtte ta Ytre Bruland tilbake i bytte for Hafstad. Barna til Nils Jensen hadde følgelig sittet med et gods med landskyld på rundt 13 lauper smør. Nå behøver ikke alt dette nødvendigvis være arvet gjennom Jens Hallandsfar og hans kone, deler kan være kommet inn gjennom ektefeller i seinere generasjoner.

Odelsgodset var å finne dels i Sunnfjord, dels på Nordmøre, og med en gard i Sunnhordland. Av de gardene Jens Hallandsfar fikk hånd om i 1533 er Ytre Ålen, Underlid og Eide med i Nils Nilsens odelsgods, kun Hjelle i Nordfjord mangler.

I 1563 har vi en oversikt over "Halffpartten iordeigende bønders landschyldtt" i Sunnfjord11. Kun en av skatteyterne i Sunnfjord i 1563 satt med et gods som tilnærmet kommer opp mot det Jens Hallandsfar hadde i 1533, og Nils Nilsen satt med i 1624: Tidligere omtalte Anders Skredder, som hadde ektet Nils Jensens enke. Han "gaff for sitt iorde godts j Sundfiordt vj daler xviij sk". Når dette var halve inntekten hans av landskylden, er det lett nok å regne ut at den samlede landskyldsinntekten av jordegodset i Sunnfjord ble 12 daler 36 skilling.

Smørlaupen er i regnskapene for Sogn i 1563 satt lik 1 1/3 daler. Regnskapene for Bergenhus 1566-1567 regner derimot verdien av smørlaupen lik 2 daler i kjøp og salg12.

En omregning fra de oppgitte dalerne til smørskyld er allerede ved de ulike verdiangivelsen i 1560-årene gjort problematisk. Mekanisk omregning basert på tallene fra 1563 gir oss 9 lauper 1 pund smør. Dette er uttrykkelig sagt å være hans jordegods "j Sundfiordt", slik at vi slett ikke kan utelukke at hans samlete jordegods var større.

Anders Skredder skal ifølge Absalon være født på Jylland i Danmark, og kom til Bergen i følget til Christoffer Valkendorff. Det har tidligst vært i 1556. Anders Skredder synes allerede i 1563 å være kommet over i stillingen som byfogd i Bergen. Det betyr at hans tid som fogd i Sunnfjord ikke kan ha strukket seg over mer enn noen ganske få år rundt 1560. Vi kan ikke regne med at han selv hadde odelsgods i Norge, og han var i Sunnfjord så kort tid at han knapt kunne skaffe seg et så omfattende jordegods på annen måte enn gjennom sitt ekteskap.

Dette overbeviser oss om at Anders Skredder er kommet i besittelse av sitt omfattende jordegods gjennom ekteskapet med Maritte, enken etter Nils Jensen. Og da blir enten Maritte selv eller Nils Jensen bindeleddet mellom jordeieren Jens Hallandsfar i 1533 og jordeieren Nils Nilsen Hafstad/Underlid i 1624. Vi kjenner ikke Marittes farsnavn, men det virker helt urimelig at hun skulle være en datter av Jens Hallandsfar - all den tid Absalon forteller at Marittes mor het Synneve Monsdatter, mens konen til Jens het Eline. Konklusjonen vår blir at jordegodset er kommet fra Jens Hallandsfar via Nils Jensen over i Anders Skredders varetekt, og deretter til Nils Jensens barn.

Anders Skredder døde 20. februar 1565 "vdi sin egen gaard" på Stranden i Bergen. Absalon har gitt en del andre opplysninger om Anders Skredder og Maritte. Han forteller at de hadde en sønn som ble født "ved S. Morten" i 1563, men som døde 2. februar 1564 og ble gravlagt inne i Domkirken utenfor rådmannsstolene14. Absalon beretter også at Maritte gikk "nu fast med hans Børn" da byfogden døde i februar 1565.

Hver gang Absalon nevner Maritte forteller han om henne at hun var datter til den "hustru" Synneve Monsdatter, som hadde ført sak mot rådet i Bergen, og som var død i København "aarit for branden her i Bergen". Brannen rasserte byen kort før jul i 1561, slik at vi kan regne oss til at det var i 1560 Synneve Monsdatter døde. Tittelen "hustru" indikerer at hun enten var av lavadelig ætt, eller at hun var enke etter en embetsmann.

I Absalons dagbok er det ikke gitt flere opplysninger om Anders Skredders enke eller deres barn etter 1565. Det synes underlig at en ung og rik enke skulle bli sittende uten å komme i nytt gifte i Bergen, og rart at Absalon skulle miste interessen for henne. Når Absalon ikke forteller noe om hennes død, hennes virke eller nye giftermål, sannsynliggjør det for oss at enken og barna flyttet fra byen kort etter 1565, og da rimeligvis tilbake til Sunnfjord og Hafstad. Der møter vi dem igjen i jordeboken for 1591.

Nils Jensen etterlot seg minst to barn, trolig tre, datteren Eline, som må være oppkalt etter farmoren Eline Christiansdatter, og sønnen Nils, som vi tror er oppkalt etter faren, noe som kan indikere at han var født etter farens død. Dessuten opptrer en Jens Nilsen Underlid som utmerket godt kan være en sønn (III.a-c):

III.a. Jens Nilsen (død etter 1615) finner vi omtalt kun i en kilde. Han opptrer i odelsskattmanntallet i 1615 som odelsmann til 1 1/2 laup i Underlid15. Vi har ikke funnet ham nevnt seinere, og han synes ikke å ha vært arving etter søsteren. Det får oss til å tro at Jens må være død relativt kort tid etter 1615. Og all den tid hans jordegods havnet hos broren, regner vi med at han har vært barnløs.

III.b. Eline Nilsdatter (ca. 1555-ca. 1630) var gift med lensmann Thomas Hafstad (død ca. 1613) i Førde. Thomas Hafstad er nevnt i jordeboken for 1591, og var samme år på kongehylling i Oslo. Han er nevnt som lensmann i Førde i 1591, 1594 og 1599, og må vel derfor ha vært gardbruker på Hafstad i atskillige år før 1591. I seglet sitt hadde han initialene "TV", men uten at vi kan si sikkert hvilket farsnavn han brukte. Thomas Hafstad må ha vært innflytter til Førde, og vi tror han langveisfra. Etter hans død viste det seg nemlig at det ikke var mulig å finne arvinger. Futen skrev i sitt regnskap at han "haffuer ... laditt Vurdere affgangne Thomis Hauffstads eftterladenndis Goeds, eftterdj ingen Hans Arffuinger er kommen tillstede". Utsagnet viser oss tydelig nok at Thomas døde barnløs, og futeregnskapet 1631/32 bekrefter dette. Da framgår det at Eline var død, og at hennes eiendommer var arvet av broren Nils. Følgelig var også Eline død uten livsarvinger.

Thomas Hafstad, og etter hans død enken Eline Nilsdatter, satt rimeligvis med 2 1/2 laup smør i Hafstad i siste del av 1500-tallet, i tillegg til 1 1/2 laup smør i Ådnanes på Bømlo. Etter annulleringen av makeskiftebrevet ble eierdelen i Hafstad byttet mot 1 1/2 laup smør i Ytre Bruland.

Thomas hadde sittet som bruker av hele Hafstad. Etter hans død ble garden delt i to. Enken ble sittende med den ene delen, mens hennes bror Nils Nilsen overtok den andre. På enkens part kom Bendik Andersen inn i regnskapene som bruker i 1624.

Bendik Andersen (fd. ca. 1570-etter 1638) er rimeligvis identisk med brukeren som hadde sittet på garden Kussli 1603-1624. Bendik skal være sønn av Anders Kussli (nevnt 1563-1603) og Guri Sjursdatter Åsen. Vi regner med at han giftet seg med den aldrende enken Eline tidlig på 1620-tallet.

I Mads Hågensens bønneskrift fra 1637 finner vi en del formuleringer som må være myntet på Bendik Andersen. Det er da Mads "Beklager at fremmede imod hans och hans formends vilge haffuer sig indtrengt paa forne gaard Haffstad, och dett formedelst gifftermaaell at verre scheed, dog iche rett der med tillganget"17. Og det må være Mads Hågensens svigerfar Nils Nilsen som var den "formand" som først prøvde å stoppe denne bortbygslingen.

Bendik overtok ikke bare bruket til enken Eline, men også hennes 1 1/2 laup smør i Ytre Bruland. Allerede i 1624 står han som eier av denne parten på sin hustrus vegne. Bendik Andersen Hafstad er nevnt som lensmann i Førde i 1630 og 1632.

Da Bendik forsvant ut av skattelistene som bruker på Hafstad etter 1638, var det Truls Olsen som overtok hans del, og som ble skyteskive for Mads Hågensens angrep.

III.c. Nils Nilsen (ca. 1560-ca. 1632) er nevnt som bruker av Indre Ålen (1590-1603), Underli (1603-1624) og på Hafstad fra 1616 til 1632. Han må også være identisk med den Nils Nilsen som i 1617 står som eier og bruker av garden Leira i Tustna på Nordmøre. I 1620 kalles han i regnskapene for Nordmøre "Niels Nielsen Sundfiord". Nils synes følgelig i atskillige år å opptre som bruker av Underli, Leira og Hafstad parallelt. Han har vel drevet to av gardene ved tjenere.

Nils Nilsen satt etter opplysningene i odelsjordeboken i 1624 med et jordegods fordelt på åtte garder og gardparter som i smør, huder og fisk omregnet tilsvarer noe over 9 lauper smør: 1 1/2 laup smør i Ytre Ålen, 1 1/2 laup smør og 1 tønne laks i Underli, 3 våger fisk i Bareksten (Kinn), 1 laup smør 1 hud i Ådnanes (Bømlo), og på Nordmøre 1 pund smør i Leirvåg, 2 1/2 pund smør i Vågsbø, 3 våger fisk i Leira og 2 lauper smør i Eide. Trolig er det feil når Ådnanes er tatt med i odelsjordeboken som Nils Nilsens. Både før og etter 1624 var det søsteren Eline Nilsdatter som betalte skatten av den.

Odelsjordeboken i 1624 forteller at Nils Nilsen var eier av odelsgodset sammen med sine barn. Dermed vet vi at det hadde vært holdt skifte etter barnas mor før manntallet ble satt opp. Allerede i 1625/26 var godset splittet opp. Nils Nilsen Hafstad hadde igjen halvparten, 3 1/2 lauper smør og 2 våger fisk, mens Peder Bertelsen hadde tatt over 1 hud og 1 våg fisk, og Jacob Nilsen Ytre Ålen fått 1 1/2 laup smør. I 1627 heter det at Peder Bertelsens hustru stod som eier sammen med sine to søstre.

Nils Nilsen Hafstad satt med flere garder vi er temmelig sikre på at Jens Hallandsfar ikke kan ha hatt. Gardpartene på Nordmøre (Leira med ødegarden Leirvåg og Vågsbø) synes å stamme fra Aspagodset, men må være kommet over i Hafstadslekten etter Jens Hallandsfars tid.

Ifølge et diplom 19. september 1460 solgte Kristin Toraldsdatter, datter av riksråden Torald Sigurdson og enke etter væpneren Herlaug Peterson, seks garder "og allt kallet er Aspa gods", til sin brorsønn erkebiskopen Olav Trondssen i Trondheim. Den ene av disse seks gardene var Leira i Tustna, som i 1624 inngikk i Nils Hafstads odelsgods.

Erkebiskop Olav Trondsen bestemte i et brev 24. juni 1473 sammen med sin bror Iver Trondsen på Aspa at en rekke av gardene erkebispen eide på Nordmøre skulle ligge til St. Olavs Domkirke for en periode på 30 år etter hans død. Godset han hadde kjøpt av fasteren 13 år tidligere var blant det som skulle forlenes til Domkirken. I diplomet ble det bestemt at godset ved utløpet av perioden på tredve år skulle tilbakeføres til de rette odelsmenn. Erkebispen døde i 1474.

Tilbakeføringen ble imidlertid problematisk. Først ved en herredagsdom i 1578 fikk Audun Torsteinsen Aspa endelig dom for at godset tilhørte slekten. Audun var sønn til Torstein Eriksen, og dattersønns sønn av erkebispens bror Iver Trondsen. Audun påberopte seg at "nu wor ther jnggenn nermeer odelszborne ther till" enn ham selv20.

Nils Nilsen Hafstad var sønnesønn til Eline Christiansdatter, som i sin tur var et oldebarn av Arne Trondsen til Husby, en (eldre?) bror av erkebiskopen Oluf Trondsen og Iver Trondsen på Aspa. Kildene forteller oss ikke på hvilket grunnlag Nils Nilsen hadde fått løse Leira og de øvrige gardpartene på Nordmøre, men det synes å være tre rimelige forklaringer: Nils kan ha kjøpt det fra Aspaslekten, men da hadde det vel vært mer fornuftig å kjøpe gods som lå nærmere hans eget hjem. Han kan ha fått løse det på grunn av sitt slektskap med Arne Trondsen, som vel teoretisk kunne gjøre ham til "rett odelsmann", men mer sannsynlig synes det åvære at han har giftet seg til det.

Leira er nevnt i skiftet etter Torstein Eriksen Aspa i 1577, og ble da delt mellom døtrene Synneve og Ingeborg, som hver fikk 2 spann i garden21. Nils Nilsen dukker opp med en odelssskatt av Leira på 4 spann i 1617. Synneve Torsteinsdatter var gift med Jacob "smaasvein" da hun arvet halve Leira etter foreldrene i 1577. Nils Nilsen Hafstad hadde en sønn Jacob og en datter Synneve, og uten at vi skal legge for mye i en mulig oppkalling, framtrer det så absolutt som en rimelig forklaring at Nils Hafstad har fått hånd om odelsgodset i Leira gjennom ekteskap med en for oss ukjent datter av Jacob "smaasvein" og Synneve Torsteinsdatter.

Mer uklar er forhistorien for Hafstadslektens overtakelse av Ytre Bruland i Førde, Barreksten i Kinn og Ådnanes på Bømlo. Her kjenner vi ikke navn på tidligere eiere, bortsett fra at vi vet at i hvert fall halve Barreksten hadde ligget til Benkestokslekten på 1500- og 1600-tallet, og Ytre Bruland må antas å ha tilhørt Jens Hallandsfar22.

I fogdens regnskap 1631/1632 er det fortalt at Nils hadde arvet sin søster Eline, og han hadde da overtatt Ytre Bruland og Ådnanes23.

Kildene forteller oss om fire barn av Nils Nilsen (IV.a-d):

IV.a. Jacob Nilsen Underli (ca. 1595-ca. 1645), er nevnt som bruker på Underli 1625-1645. Enken var bruker 1647-1651. Jacob betalte skatt av et odelsgods på 1 1/2 laup smør 1/2 tønne laks i Underli, og satt en periode også med Ytre Ålen. Den Hans Jacobsen som tok over som bruker på Underli er trolig en sønn av Jacob. I manntallet i 1666 er Hans Jacobsen oppført med sine tre sønner: Jacob, 10 år, Simen, 6 år og Mads, 5 år.

IV.b. N.N. Nilsdatter (ca. 1600-) var gift med Peder Bertelsen Kolding, som tok borgerskap i Bergen i 1623. Peder Bertelsen er nevnt i skattelistene for Førde 1625-27, og stod seinere som eier av godset svigerfaren hadde hatt på Nordmøre. Peder Bertelsen flyttet til Leira på Nordmøre, og er nevnt der fra 1635. Han er trolig far til Nils Pedersen, født ca. 1630, som bodde på Leira i 1666. I 1647 er Peder Bertelsen oppført med jordegods i Vågsbøen, Skjelvik og Leren i Gjemnes, og Leira og Leirvåg i Halsa.
En del av Nils Nilsens gods på Nordmøre (Eide) kom over i stiftsskriver Erik Audunsens eie. Erik Audunsen var av Aspaslekten. Vi har ikke kunnet avgjøre om det er gjennom ekteskap, arv, eller kjøp han overtok Eide.

IV.c. (Eline?) Nilsdatter (ca. 1600- død etter 1641) må være den ene av de to søstrene til Peder Bertelsens kone i 1627, men uten at navnet da er oppgitt. Vi har ikke kunnet identifisere henne med sikkerhet i seinere kilder, men vi tror hun er identisk med den "Elin Ålen", som står oppført som eier av Ytre Bruland 1635-1638. Den gardparten var i 1631/32 eid av Nils Nilsen, og den kom før 1647 over i Mads Hågensen Hafstads eie. Elin skattet også av Ytre Ålen til 1641. Hun var trolig gift med Josef Ytre Ålen, som betalte odelsskatt av Ytre Ålen fra 1643 til 1651.

IV.d. Synneve Nilsdatter (ca. 1605-1680) ble før 1633 gift med Mads Hågensen. Mads Hågensen var neppe født i Førde eller Sunnfjord, ettersom "Hågen" var et tilnærmet ukjent navn i Sunnfjord. Mads Hågensen er nevnt som bruker på Hafstad fra 1633 til 1662, men må være død før manntallet ble tatt opp i 1664.

Da Mads Hågensen klaget til Herredagen og kong Christian IV var nok det primære målet hans å få tilbake eiendomsretten til Hafstad. Det gikk ikke. Det sekundære målet var å samle Hafstad til ett bruk igjen, slik det hadde vært i Thomas Hafstads tid. Det lyktes han ikke med før i 1657. Da viser imidlertid kvegskattlistene at han var en ualminnelig driftig bonde. Han skattet av 4 hester, 57 kyr, 4 svin, 43 geiter og 70 sauer.

Mads Hågensen var også en betrodd mann, i 1650 er han nevnt som fullmektig for fogden Christen Hansen.

Mads Hågensen betalte odelsskatt av et jordegods på 3 lauper smør i 1633 (Ytre Bruland i Førde og Ådnanes på Bømlo). Seinere økte han odelsgodset sitt til 4 1/2 laup smør ved at han overtok Ytre Ålen i Vevring. Ådnanes hadde arvingene i 1675 solgt til fogden Iver Knutsen Gram i Sunnhordland24. Boet etter Synneve Nilsdatter satt i 1680 med odelsgods i Ytre Bruland og pantegods i Underli. Ytre Ålen var da overdratt til datteren Gjertrud.

Barn (V.a-d):

V.a. Nils Madsen (ca. 1641-død ca. 1670) er nevnt som oppsitter på Hafstad i manntallet for 1664, men nevnes ikke i skiftet etter moren i 1680, og må være død uten barn. Han må være død før søsteren og svogeren fikk bygsle ytre Hafstad ca. 1670.

V.b. Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687) ble før 1659 gift med Knut Simensen (ca. 1634-25. mai 1682). De bosatte seg på Ytre Ålen, som de synes å ha overtatt ved skiftet etter Mads. Knut ble seinere lensmann i Bransøy.

I likhet med flertallet av svigersønner i denne familien var også Knut Simonsen innflytter. Selv om vi ikke har egentlig beviser regner vi det som temmelig sikkert at han er identisk med Knut, sønn av sokneprest i Jølster Simon Mikkelsen Ystad (ca. 1603-1653) og Anne Pedersdatter (ca. 1600-1675)25. Oppkalling og nære forbindelser synes tydelig nok å peke mot et slikt opphav.

Gjertrud og Knut fikk mange barn. Sju var i live da det ble holdt skifte etter moren i 1687: Simon Knutsen (ca. 1659-1728), som i 1687 og seinere bodde i Gjelsvik i Vevring, Synneve Knutsdatter (ca. 1663-) som i 1687 var gift med Peder Apaldset, Mads Knutsen (ca. 1661-1735) som overtok bruket i Ytre Ålen, Peder Knutsen (ca. 1665-1732) som overtok et bruk i Underlid, Michel Knutsen (ca. 1671-1756) som giftet seg til Ask i Askvoll, Anne Knutsdatter som giftet seg til Årset i Vevring og Eli Knutsdatter (død 1698) som var gift med Reinert Andersen Horsevik. Eli døde barnløs, og skiftet etter henne gir gode opplysninger om hennes søsken26.

Etterslekten til Gjertrud og Knut har spredt seg vidt utover, og har gjennom mange generasjoner sittet på de gamle slektsgardene Underlid og Ytre Ålen. Ved skiftet i 1687 var det i behold et odelsgods på 4 pund smør i Ytre Ålen.

V.c. Brite Madsdatter (ca. 1640-1692) ble seinest i 1670 gift med Berent Pedersen Naustdal (ca. 1642-1727). De bygslet ytre halvdel av Hafstad ca. 1670, da de overtok bruket etter hennes bror Nils. Berent Pedersen var sønn av Peder Andersen i Naustdal, som i 1636 hadde tatt borgerskap i Bergen, hadde jakt og drev handel i Sunnfjord. Ved svigermorens død i 1680 bygslet Berent også indre Hafstad. I skiftet etter Brite i 1692 er tre barn nevnt: sønnene Mads og Nils, og datteren Synneve. Boet viser stor velstand. Odelsgodset var på 1 1/2 laup smør i Ytre Bruland og 2 pund 6 mrk smør i Underli, og i tillegg hadde boet mye sølv. Til utlodning på arvingene ble det nesten 600 dalere27.

Berent giftet seg kort tid etter med Anne Piil, datter av Jochum Piil fra Mechlenburg, som i 1660 hadde tatt borgerskap i Bergen. I ekteskapet med Anne fikk Berent mange barn. Skiftet etter Berent i 1727 nevner to sønner (Peder og Jochum), og fem døtre (Berthe, Helle, Lisbeth, Pernille og Synneve) fra hans andre ekteskap. Men alle de tre barna fra første ekteskap var døde før faren. Borte var også formuen, i 1727 var boet fallitt.

Berent Pedersen må ha drevet en viss handel, han eide farens hus på garden Naustdal og hadde en jakt. Vi møter ham i tingboken for Sunnfjord 1692 da han var kommet i krangel med jordeieren Volqvart Risbricht (gift med Else, datter til Hans Hansen Lillienskiold). Jordeieren mente seg lurt og ville ha Berent bort fra Hafstad. Den påfølgende tingboken, som må ha fortalt om utgangen på tvisten, er borte, men Berent ble sittende på Hafstad som bruker og har altså kommet bra fra det oppgjøret. I 1718 måtte han imidlertid forlate Hafstad, og slo seg da ned på Ytre Bruland, en gardpart som gjennom generasjoner hadde vært eid av Hafstad-slekten.

Barn av Berent Pedersen og Brite Madsdatter (VI.a-c):

VI.a. Mads Berentsen (ca. 1670-1707) fikk bygsle indre Hafstad i 1690, og giftet seg om lag på samme tid med Anne Susanne Didriksdatter Wittrup (ca. 1674-1749). Som enke ble hun gift med Ole Andersen Tefre (1692-1734). Han overtok bygselen av indre Hafstad. I 1719 er han nevnt som lensmann i Førde. Bruket ble seinere overtatt av Mads Olsen (ca. 1710-), sønn av Ole Andersen og Anne Susanne. Mads Berentsen ble gravlagt inne i Førde kirke, der gravplassen hans er inntektsført i kirkeregnskapet under året 170728.

Mads Berentsen etterlot seg tre barn:
Sønnen Henrik Madsen (ca. 1701-1726) tok i 1724 borgerskap som kjøpmann i Bergen, men døde allerede to år seinere. Han var gift med Throne Marie, og de hadde sønnen Matz til dåpen i Domkirken tre måneder før faren døde. Dødsfallet ble registrert under navnet "Henric Madsøn Weyner", uten at vi kan forklare hva som fikk presten til å bruke dette slektsnavnet29.

Datteren Brithe Madsdatter giftet seg i 1721 med Ole Monsen Naustdal (ca. 1693-1741). De bodde seinere på garden Rotenes i Førde.

Datteren Sophie Madsdatter var død uten arvinger før farfaren i 1727.

VI.b. Nils Berentsen (-1713) døde ugift, og uten etterslekt.

VI.c. Synneve Berentsdatter er nevnt i skiftet etter moren i 1692, men døde trolig i ung alder og barnløs. Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1727.

V.d. Synneve Madsdatter (ca. 1645-etter 1680) var ugift da det ble skiftet etter hennes mor i 1680, og hun fikk seg utlagt deler i jordegodset. Hun nevnes ikke som eier seinere, og er rimeligvis død relativt kort tid etter 1680. Da skiftet etter søsteren Brite ble holdt i 1692 var de delene av odelsgodset som ble utlagt Synneve regnet med blant Brites eiendeler, slik at vi må regne med at Synneve i hvert fall var død før søsteren, og barnløs.

Oppsummering

Vårt utgangspunkt var kongebrevet i 1641 om garden Hafstad i Førde, det gamle makeskiftebrevet det der vises til, og de vitnemålene som godtgjorde at samme slekt i generasjoner hadde sittet der.

Ut fra opplysninger om slektens jordegods mener vi å ha sannsynliggjort at det var fut i Sunnfjord, seinere rådmann i Bergen, Jens Hallandsfar som en gang rundt 1540 makeskiftet 1 1/2 laup smør i Bruland mot 1 1/2 laup i Apostelkirkens Hafstad. Før 1624 annullerte forvalteren for Apostelkirken makeskiftet og førte Ytre Bruland tilbake til slekten. Hafstad kom da på ny under Apostelgodset, men med medlemmer av den gamle slekten som bygselsmenn.

Vi har prøvd å følge slekten og eiendommene så nøye som kildene tillater oss fra Jens Hallandsfar og til slekten ble tvunget bort fra Hafstad like etter 1700. Da var slekten spredt vidt utover og jordegodset utloddet.

Av Yngve Nedrebø og Helge Stenseth

Artikkelen var første gang publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Noter

1 Norske Herredags-Dombøger: Tillegg til 1.-4. rekke, (Oslo 1972), s. 452.

2 Det har vært vanlig blant lokalhistorikerne å oppfatte det slik at slekten hadde fått evigvarende bygslingsrett til Hafstad gjennom makeskiftet. Statsarkivar Egil Øvrebø har overbevist oss om at det var en juridisk umulighet, makeskiftet må ha bestått i bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom.

3 Norske Riksregistranter 8, 1641-1648, (Chra. 1884), s. 67

4 Bl.a. Norske Regnskaber og Jordebøger 1, s. 125 (1518) m.fl., DN XXI nr. 862 (10/6 1542).

5 Norske Regnskabs og Jordebøger 1 (Chr. 1887), s. 490 "Jens hallandsfare gar".

6 Absalon Pedersøn: Dagbok og Oration om Mester Geble. Kommentarbind ved Halkild Nilsen (1970), side 25.

7 Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567, IV Bergenhus len 1566-1567 (Oslo 1938), side 149.

8 DN IV, nr. 1101 (1533).

9 NRJ 1, side 610.

10 Absalon Pedersøn: Dagbok og Oration om Mester Geble. Tekstbind. (Universitetsforlaget 1963), side 56, 58 og 83.

11 Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567, III, Bergenhus len (Oslo 1938), s. 152ff.

12 Norske lensrekneskapsbøker III Bergenhus len 1563 (Oslo 1938), s. 142, og V Bergenhus len 1566-1567, s. 56.

13 Absalon, tekstbindet (1963) s. 83.

14 Absalons dagbok, tekstbindet (1963), s. 56 og 58.

15 Danske Kanselli: Skåpsaker, Skåp 9, pakke 351A, litra M. Taxten i Bergenhuus lehn, register for Sunnfjord 1615.

16 Rentekammeret, Lensregnskapene, tidligere betegnet pakke 312a, fogderegnskaper 1616-1619 for Sunnfjord.

17 Norske Herredags-Dombøger, Tillegg til 1.-4. rekke (Oslo 1972), s. 452.

18 DN XXI nr. 510.

19 DN II, 88.

20 Norske Herredags-Dombøger. I. Dombog for 1578 ved A.A. Thomle, Christiania 1893, s. 207-215.

21 NST XIII (Oslo 1952), s. 230.

22 DN VI nr. 805 (1570) gir opplysninger om skiftet etter Trond Benkestok. Barreksten i Kinn er nevnt blant boets eiendommer.

23 "Niells Nielssen Haufstad angaff at eye udi Li 1 1/2 Løber Smør 1/2 spann Lax oc udi Bruland 1 1/2 Løb Smør som hand nu i Aar Arfuede efter hans Søster Elline Haufstadt Ehr Penge 2 1/2 Dlr." (Manntall og skatteregister i Søndfiord paa Kgl. May. utgitt til Vaarting 1631) Rentekammeret: Lensregnskapene Bergenhus 1631-32, Landskatt 327 III.

24 Sunnfjord sorenskriverembete: Skifteprotokoll 1, 1677-1687, fol. 102 (skiftet etter Synneve Nilsdatter Hafstad 1680).

25 Vi har bevart et "dikt" Knut Simensen i Jølster skrev til Beritte Jacobsdatter Nedrebø 31. januar 1651.

26 Sunnfjord skifteprotokoll IV.A. 2b, fol. 266.

27 Sunnfjord skifteprotokoll IV. 2a, fol. 124b.

28 Stiftamtmannen i Bergen: Eske 1723, Kyrkjerekneskapar Sunnfjord prosti 1705-1719, legg 1, Regnskap 1705-1707, fol. 12.

29 Domkirken kirkebok 18. november 1726.