Sommeren 1980 ble det overført flere kasser med arkivsaker fra Hamar Bibliotek til Statsarkivet i Hamar. Arkivmaterialet viste seg å omfatte størsteparten av NS Partiarkiv 1933-1940. Materialet hadde tilsynelatende ligget urørt siden andre verdenskrig, men det var også tydelig at noe manglet. Det manglende ble forsøkt oppsporet, men det var først etter oppslag i pressen i 1983 supplerende materiale dukket opp.

Ved partiforordning 21. mars 1942 bestemte Nasjonal Samling at det skulle opprettes et NS partiarkiv ”til oppbevaring av arkivsaker og andre skriftstykker som er av interesse og verdi for partiet og kan belyse dets utvikling og arbeid gjennom årene”1 . I forordningen ble det understreket at alle som oppbevarte ”korrespondanse, møteprotokoller, medlemsfortegnelser, kartoteker, aviser, bøker, brosjyrer og propagandamateriell, fotografier og filmer og annet vedrørende partiet … og tilhørende partiet”2 , hadde plikt til å levere dette til NS Partiarkiv. Forordningen skulle gjelde materiell fra tiden før 9. april 1940, bortsett fra materiale om økonomiske forhold, der grensen ble satt til 1. januar 1939.

NS Partiarkiv var underlagt partiets generalsekretær, fra 1. desember 1942 under Generalsekretariatets Sentralledelse3 .

Da krigen nærmet seg slutten, ble det i NS Generalsekretariat arbeidet med å få brakt partiets viktigste arkiver i sikkerhet. Dette skulle gjøres for å sikre arkivsaker som ble vurdert som viktige for seinere historisk bearbeiding, og for å dekke partiets medlemmer og tillitsmenn mot politisk forfølgelse. På bakgrunn av at russiske tropper rykket fram i Nord-Norge, og en invasjon fra vest ble vurdert som mulig, ble faren for overgrep mot partiets medlemmer regnet som en reell mulighet. Men den tyske tilbaketrekningen gikk raskere enn ventet, slik at man hadde for lite tid til å gjennomføre planene fullt ut. Resultatet ble da at man gav ordre til systematisk brenning av viktig materiale. Men heller ikke dette lot seg gjennomføre fullstendig før de tyske stridskreftene i Norge hadde kapitulert4 , og f.eks. var NS Medlemskartotek intakt da det ble overtatt av politiet.

Men en del av arkivmaterialet var blitt brakt ut av Oslo før krigens slutt. Dette gjelder NS Partiarkiv 1933-1940, eller i hvert fall den vesentligste delen av det. Vi kjenner ikke til hvem som fikk oppdraget med å ta seg av arkivet, men det synes sikkert nok at arkivsakene før 8. mai 1945 var plassert i en kjeller i Hamar5 . Og på Hamar fikk materialet ligge urørt til sommeren 1980, da de ble overført, først til Statsarkivet i Hamar, og derfra til Riksarkivet.

Gjennomgangen av arkivet viste noe nær perfekt opprinnelig orden. Det kan ikke være tvil om at arkivsakene har ligget nedpakket hele tiden etter at de ble sendt fra Oslo. Vi regner også med at kassene som materialet ble funnet i i 1980, er de som ble brukt ved evakueringen fra Oslo. Dessverre var en del av arkivet noe skadd av fukt. Det var tydelig at det manglet en del. I flere av rekkene var det lakuner. Disse ble stort sett tettet igjen da det ble levert inn arkivmateriale fra en lensmannsbetjent i distriktet i 1983. Det ble da klart at materialet i sin tid var blitt beslaglagt av politiet på Hamar, og at det delvis hadde blitt stående i politiets arkiv, delvis var blitt overført til Hamar bibliotek.

Det vi i dag har tilbake av NS Partiarkiv 1933-1940 utgjør rundt 3 hyllemeter. Storparten av dette (om lag 2,5 hm) er arkivalier fra partiets sentralledelse, mens det øvrige stammer fra underorganisasjoner og lokale lag. I arkivet finnes det også noen arkivalier fra organisasjoner som var forløpere for, eller som hadde gått inn i Nasjonal Samling (Nordisk Folkereisning og Bygdefolkets Krisehjelp).

I NS partiarkiv 1933-1940 ligger:

  • Nordisk Folkereisning (stiftet mars 1931) ble til i kretsen rundt Vidkun Quisling.
    Fra denne organisasjonen ligger det en møteprotokoll som dekker tiden fra 1. februar til 5. oktober 1931. Protokollen gir opplysninger om møter i organisasjonens administrasjons-, finans- og arbeidsutvalg, samt i Sentralkomiteen og Rådet.
    I tillegg finnes det en mappe med brosjyrer og korrespondanse vedkommende denne organisasjonen.
  • Bygdefolkets Krisehjelp ble stiftet i oktober 1931. Fra 1933 gikk (deler av) bevegelsen inn i samarbeid med Nasjonal Samling.
    I arkivet til NS havnet en mappe med korrespondanse 1931-1933 fra D. H. Seierstads arkiv (som formann for Bygdefolkets Krisehjelp).
    I tillegg ligger det en samling avisutklipp og for årene 1933 og 1935 mapper med korrespondanse m.m. om forholdet mellom NS og BK.
  • Nasjonal Samling ble stiftet i mai 1933.
    I arkivet finner vi mapper med korrespondanse for den politiske ledelse (1933-36 og 1939), økonomiavdelingen (1933-35 og 1939), organisasjonsavdelingen (1933-36 og 1939) og propagandaavdelingen (1933-26 og 1939).
  • I tillegg er noen mapper merket ”Norges faglige Riksting ” (1934 og 1935), og det er egne mapper for riksmøtene (1934, 1935, 1936 og 1939).
    Til disse rekkene finnes det et kortregister med i alt ca. 2200 kort.
  • I arkivet finnes det ytterligere to kartotek. Et er kalt ”NS Yrkeskartotek ”. Det har om lag 1700 kort, og er rimeligvis laget i forbindelse med ”Rikstinget” i 1935, men er også brukt seinere. I dette kartoteket finner vi navn også på personer som så vidt vites aldri var medlemmer av Nasjonal Samling. Det kan være personer som var regnet som sympatisører, eller som man ønsket å verve?
    Det andre er kalt ”NS Første Tillitsmannskartotek ”. Det har om lag 1000 kort.
  • I mapper merket ”Generalsekretariatets korrespondanse ” finnes materiale fra årene 1935-39, bl.a. rundskriv til tillitsmenn (1937-39) og korrespondanse med utenlandske søsterorganisasjoner (1935-38).
  • Arkivet har materiale om NS-avisene ”NS” (1933), ”Fritt Folk” (1935-39), ”Ny Dag” (1937), ”Samarbeid” (1937” og ”Norge Fritt” (1938).
    For et par av disse ligger det lister over abonnenter, annonsører og aksjeeiere.
    Det ligger også materiale fra ”NS Presse A/S” (møteprotokoll 1934-1937), ”Norgestrykk”/”Oslotrykk” (møteprotokoll for styremøter og generalforsamlinger 1936-37) og partiets ”Avisutvalg” (møteprotokoll 1935).
  • Fra ”NS Studentgruppe ” ligger en styreprotokoll (1933-39) og møteprotokoll (1933-37) og i tillegg korrespondanse og rapporter m.m. for årene 1933-37.
  • Fra ”NS Kamporganisasjon ” finner vi troskapserklæringer fra personer opptatt i organisasjonen 1935-36 og 1939 og søknader (1935-37) fra personer som ikke ble gitt medlemsskap.
  • Litt stoff (men lite ut over lover/lovutkast og brosjyrer) om ”Den nasjonale Fagforening ” (1934), ”NS Kvinnelag ” (1934-37), ”NS Støttepunktvirksomhet ” (1935), ”NS Sjømannsorganisasjon ” (1935-37), ”NS Frivillige Arbeidstjeneste (1935), ”NS Arbeidsløses Forening ” (1936), ”NS Ungdomsfylking ” (1936) og ”NS Sanitetestropper ”.
  • Fra lokalavdelinger og lag finnes dagbok (1934-35) og møteprotokoll (1934-36) for Gruppe III av Hirden, diverse medlemsfortegnelser m.m. for Osloavdelingen av NS, og møteprotokoll for Vang (Hedmark) lag (1934-35).

Noter

  1. Partifordningen er trykt i ”NS Meddelelser” nr. 4, 3. årg. (10. april 1942).
  2. Samme.
  3. Partiforordning datert 25. november 1942, trykt i ”NS Meddelelser” nr. 11, 3. årg. (1942).
  4. Opplysningene her er gitt i 1981 i brev fra Rolf Jørgen Fuglesang.
  5. I ledelsen i NS ble det i tiden kort før fredsslutningen drøftet muligheter for å flytte partiledelsen fra Oslo til det indre av Østlandet (området ved Hamar). Partiarkivet kan være sendt til Hamar som en del av disse planene. Opplysningene her er gitt av Rolf Jørgen Fuglesang i 1981.