Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sokneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far.

Hans Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene fra 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder.

Det er klart at Hans Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn1 Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.

Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med2. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert3, men uten at noe sikkert svar har vært gitt. Hun har altså forblitt "ukjent".

Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch (død 1618)4.

Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye svar. Vi skal se at det er mulig å finne navnet på Hans Bugges første kone, og at "Anne Bjørnsdatter Koch" slett ikke kan ha vært kone nummer to.

Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på Hans Bugges første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge"5 som må være manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse"6. Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Biørns Daatter".

Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andre kone, beror det på en serie av misforståelser7. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde i arv "eftter salig her Biørn Kock sin Farbroder"8. De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

Muligheten for en forbindelse mellom Anne Bjørnsdatter og Bjørn Koch er avvist. Vi skal forsøke å finne andre løsninger.

I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gardparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå 30 år9. Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.

Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gardpartene lå i Nordhordland, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugge er kommet i besittelse av det. Er dette riktig, må vi kunne vente å finne Hans Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden "Bjørn" var et heller uvanlig navn, peker Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdeles aktuell.

Bjørn Noreim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans, Tollef Bjørnsen, var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og hans ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker10. Vi ser at odelsgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Noreim eide.

Regnestykkene over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjørn Noreim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Bugges andre kone.

Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn" av garden Vik i Våg skibrede11. Vik hadde tidligere vært i Hans Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Bugge kalt Samuel Bonde "Fader" (d.e.stefar)12.

Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Bugges "etterleverske".

Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland13. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Andersdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør at Maren Andersdatter er Hans Bugges andre kone.

Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på14. Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktisert.

I NST XII, s. 32-39, er "Likprædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjengitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse.

Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse"15. Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng16. Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn17. Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om flertallet av barna var både "Fadreløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde.

Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle i Setesdal19. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Hans interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne.

Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nilsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatene slik:

Hans Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest i 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Noreim. Anne må være død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks barn.

Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble som enke gjengift med Samuel Jacobsen Bonde.

Av Yngve Nedrebø, Statsarkivar i Bergen

Noter

  1. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i artikkel om slekten Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS) 46 (1940), s. 78
  2. A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968), s. 406f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgåve. Oslo 1972, s. 25.
  3. I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans Bugge var gift med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes mente mye kunne tyde på at Hans Bugge hadde vært gift med en datter av Mikkel Adriansen, borger i Bergen. AM 370 fol. Faksimile-utg. s. 25.
  4. S. H. Finne-Grønn: Den vestlandske slegt Sundt (1916), s. 21. Senere gjentatt flere steder, bl.a. i Etne-soga bd. 1 og av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid ut til å ha forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41.
  5. Edvard Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/58 (1951/52) s. 239.
  6. Edvardsen: samme, s. 248
  7. J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet sammen opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s. 635 (fra Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninger fra kallsboken for Etne prestegjeld om at Samuel Bonde ektet sin formanns enke. Som følge av denne koplingen oppgav han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne Bjørnsdatter. Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to ganger synes han ikke å ha tenkt på.
  8. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll nr. 1, 1605-1624 (Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i bispearkivet, Statsarkivet i Bergen.
  9. Etne-soga bd. 1, s. 404 - opplysning om kjøp av Litledalen i 1597.
  10. Listen over jordegodset er gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 446. Omregningen til smørskyld følger oppgavene i Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke. (Universitetsforlaget 1976)
  11. Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132.
  12. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven for Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hanssen Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a.
  13. NST XII (Oslo 1950), s. 34.
  14. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f.
  15. NST XII (Oslo 1950), s. 35.
  16. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekenen over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen om Anne Andersdatter er gitt på s. 363.
  17. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361.
  18. samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtre av Anne Andersdatter var i live da faren døde i 1668.
  19. NST XII (Oslo 1950), s. 41.