Det er en kjent sak at jordbruket er væravhengig. Så også i riktig gamle dager. Blant lesekyndige bønder var det på 1800-tallet svært vanlig å anskaffe almanakk hvert år. Ikke fullt så vanlig var det å skrive dagbøker med inntatte væropplysninger, men det forekom. Jeg vil her presentere dagboken til min onkels oldefar, Mathias Evensen Lærum. Først har jeg en enkel omtale av Mathias og dernest av dagboken, hvor jeg trekker inn eksempler på hvilke væropplysninger som finnes.

Jeg har transkribert mye fra de to første årene for at leserne kan bli kjent med teksten. Ellers legges hele dagboken ut, slik at man kan fordype seg i en gårdbrukers hverdag om lag 1890 og i hvordan været påvirket denne. I tillegg vil den observante leser kunne legge spesielt merke til at allerede per 1888 hadde en viss mekanisering av jordbruket funnet sted (slåmaskin og treskeverk ), samt at bruk av jernbanen omtales som en naturlig del av dagens gang.

Mannen bak dagboken

Foto av Mathias Evensen Lærum med familie, fra ca 1915.

Foto av familien fra Vestre Lærum, tatt om lag 1915. Sittende foran Konstanse og Mathias med datteren Margit. Bak (fra v.) Even, Borghild, Reidar (f. 1908), Leif og Sigurd. Borghild emigrerte til USA, Sigurd først til USA og senere Canada (British Colombia). Reidar bosatte seg i Australia. Even var sammen med Sigurd i USA (Nord-Dakota) fra 1910, men de dro hjem for å ta over Vestre Lærum i 1912.

Mathias Evensen var kun 23 år gammel da han 27. juli 1886 overtok farsgården Vestre Lærum i Sande (Vestfold). Knappe to år senere, våren 1888, begynte han altså å føre dagbok. Denne førte han jevnt og trutt gjennom de neste seks årene. Dagboken hans er primært ført i sommerhalvåret og dekker i hovedsak jordbruksarbeidet i forbindelse med onnene. De siste to årene er innførslene færre. Dette oppveies i noen grad av at Mathias førte svært fyldige notater for de første fire årene. Før jeg går nærmere inn på innholdet i dagboken, kan det være interessant å finne ut hvem så denne Mathias Evensen egentlig var.

De ytre rammene lar seg beskrive opp i mot gårds- og slektshistorien for Sande. Mathias Evensen er her nevnt som bruker av gården Vestre Lærum i Sande fra 1886 til 1912. Han var sønn av Even Pedersen (1824-1886) fra Vestre Lærum og Henriette Lovise Winge (1827-1916) fra Ve i Sande. Farfaren Peder Hansen kom fra Åros i Røyken i 1836. Moren hadde røtter i Sande langt bakover, blant annet til presteslekten Winge fra slutten av 1600-tallet.

Mathias ble gift i Sande 22. oktober 1886 med Konstanse Stillefsdatter (f. 1867),[ 1]  fra Bås i Botne. De fikk til sammen 6 barn, og flere av barna utvandret til ulike kontinenter i voksen alder. Folketellingen 1900[2] viser at moren til Mathias, Lovise Mathisdatter, bodde som føderådskone sammen med familien. Også hans bror, den 30 år gamle Hans Evensen holdt til i hovedbygningen. Om ham heter det at han er «Fortiden hjemme og ledig, forstkandidat fra Kongsberg skogskole».

At Mathias var svært skrivefør forstår vi av dagboken. Det er også bevart andre dokumenter etter ham på Lærum, blant annet dikt og sanger. Dog er dagboken den mest interessante med tanke på gårdsdrift i forhold til vær og vind.

Hva dagboken forteller om været

Vi går inn i dagboken i forbindelse med våronna 1888. Til å begynne med har dagboken kun opplysninger rundt de ulike gjøremål og mengdeopplysninger om utsæd og gjødsel. Tirsdag 24. juli kommer den første væropplysningen: «Dejligt Regnveir hvilket vi længe har ønsket da Jorden er svært tør». Dermed forstår vi at våronna (22. mai-12. juni) har foregått uten noen større værmessige hindringer, men at Mathias nå var bekymret for vekstforholdene. Det vil si slåttonna varte hele 2 måneder (16. juni til 20. august) dette året.

Mathias har notert at det regnet hver dag fra 24. til 31. juli, før det igjen klarnet opp. Onsdag 1. august noterer han «Pregtig Veir», og slåtten kan fortsette etter en ukes pause. Godværet holder seg nogenlunde frem til den 10. august, hvor vi får høre: «saa kom det en Regnskur saa vi inte fik saatet Kjæringhaugen». Mathias anfører videre gjennom hele august små og store væropplysninger flettet sammen med hvordan dette påvirker arbeidet.

Skuronna tok til 24. september dette året, og mesteparten var tydeligvis gjort innen 6. oktober. Været er ikke særskilt nevnt, så det har trolig vært jevnt over bra. Først ved juletider finner Mathias igjen tid til å gjøre notater. Søndag 23. desember skriver han: «Det har i hele Høst været et Skrangleføre snart stivfrosset snart Søle og har vi indnu ingen Snæ faaet.» En skulle nesten tro at denne innførselen må ha hjulpet på, da han straks kan anføre mandag 24. desember: «begyndte det at snee saa vi kjørte til Kirken med Slæde 1te Juledag». Påfølgende dag (25.) noterer han:

sneer fremdeles og blev det lindt om Eftermiddagen saa det regnede og sneede vexelvis og holdt det paa dermed hele anden Juledag ogsaa. forresten har det været slaskeveir hele Ugen men har Linden stanset saa vi Søndag mellem Jul og Nytaar havde pregtig Føre til Kirken og har det fremdeles til i dag den 31 Dcbr

Vinteren 1889 går uten annet enn sporadiske notiser. Som en fortsettelse av en notis under fredag 23. januar skriver Mathias: «Det har hele tiden været Holkeføre indtil vi \Fredag/ den 8de Februar om Eftermiddagen bar løs med en ordentlig Sneføike som vare til Lørdag Eftermiddag ». En uke senere var det også snøføyke, men 15. februar heter det: «atter pent Veir og var jeg og Konstanse  da paa Markedet i Drammen. Vi har siden Tid havt pregtig føre».

Våronna 1889 later til å ha gått greit, men søndag 12. mai skriver Mathias « Pregtig Veijr svært tørt, mangler Regn ». Tirsdag 14. mai kl. 10 regnet det og dette avbrøt arbeidet. Onsdag 15. er det igjen pent vær, som later til å holde seg. Fredag 17. mai har han anført «Bededag – Pent Veir –». Dette innebærer at det ikke var snakk om noen 17. mai-feiring i 1889, i hvert fall ikke for gårdbrukeren Mathias Evensen på Lærum. Grunnen til at man ikke arbeidet var i dette tilfelle en kirkelig helligdag.

Torsdag 23. mai dukker det opp andre værproblemer. Mathias forteller han måtte slutte «fordi det begyndte at blæse saa det var umulig at saa». Våronna forløper så videre uten problemer, men i slutten av juni kan Mathias fortelle at våronna var ekstra tidlig i 1889, med full blomstring av frukttrær allerede 12. mai og at rugen stod i full aks 20. mai. Regnet uteble stort sett og han oppsummerer den 28. juni at de «har haft stærk Tørke hele Tiden saa med lige op til 50o Varme (Celcius) saa Græsset nu aldeles brender bort.». De hadde altså termometer på Lærum, men at det skulle ha vært 50 o Celsius synes noe overdrevet. Jeg mistenker at gradestokken kan ha stått i sola. Hvordan påvirket så tørken slåttonna? Den 2. juli skriver Mathias:

Det er nu en forfærdelig Tørke vi sætter ikke Saater bare Stringer med Kjoreriven og saa breder vi lidt i disse om Mårgenen – men behøver nesten ikke verken at vende eller brede det thi det er nesten tørt før man slaar det ned

Fortvilelsen skulle bare vare ytterligere en uke. Søndag 8. juli aner vi et lettelsens drag over penneføringen: «fik endelig et godt og kjærkomment Regn som varede heele Mandag og Tirsdag». Slike gleder og mindre sorger kan følges gjennom hele dagboken i disse seks vekstsesongene. Væropplysningene er tett integrert mellom alle gjøremålene under våronn, slåttonn og skuronn og rimeligvis er det her vi finner de fleste detaljene om været. Og lurer du på hvordan været var i årene 1888-1893, så kan du nå lese deg gjennom dagboken (se lenke i høyre marg) til den unge gårdbrukeren Mathias Evensen Lærum. Da får du i det minste litt peiling på hvordan man hadde på en bondegård et lite stykke syd for Drammen mot slutten av 1800-tallet.

Av Are S. Gustavsen, hospitant ved Statsarkivet i Bergen

************************

Kilder og Litteratur

Sluttnoter

[1] Kirkeboken har «Konstantine Eline» med fødselsår 1865 i forbindelse med vielsen.

[2] http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f00713&gardpostnr=427&merk=427#ovre