Langs hele vestkysten av Norge fortelles historier om spanske forlis, gjerne knyttet til den spanske armada. Min egen bestemor hadde som ung blåsvart hår og påstås å være av spansk opphav.

Når publikum kommer med sine familie-tradisjoner finner vi kanskje en kjerne av sannhet. Men ofte er en fjær blitt til fem høns. Gjelder dette også historiene om at skip fra den spanske armada skal ha forlist på Norges kyst i 1588?

Journalisten Torbjørn Ødegaard har i flere år arbeidet med saken. Han har funnet et kart som viser forlis fra Den spanske Armada. Ifølge dette kartet skal to av skipene være forlist på Vestlandet, i området mellom Bømlo og Øygarden, syd og vest for Bergen.

Kartet er ifølge Ødegaard basert bl.a. på fortellinger fra overlevende som har tatt seg frem til Nederland. Funn av skipsvrak i Irland tyder på at karttegneren hadde presis kunnskap om forlisene. Kartet viser 27 små skipsfigurer, som markerer vraksteder som var kjent i samtiden. Av disse stedene er 6 i den engelske kanal, 16 i Irland, 3 i Skottland og 2 i Norge.

Kartet ble trykket og utgitt i England i 1590 av forleggeren Augustine Ryther. Det ble solgt i en innbundet mappe med 11 kart, alle med tema "Den spanske Armada". Kartene var bestilt hos karttegneren Robert Adams av admiralen, lord Howard av Effingham. Forleggeren skal selv ha stått for graveringen av kobberplatene. Skissene til de 10 andre kartene i mappen er laget av en anonym nederlandsk karttegner. Det er uklart i hvilken grad han også bidro til tegningen av det store oversiktskartet med vrakmarkeringene.

Den spanske armada besto av 8 skvadroner med totalt 130 skip. De skulle hente en styrke på 30.000 soldater ved Kanalen. Men denne styrken dukket aldri opp. Under press fra den engelske flåten måtte Armadaen trekke inn i Nordsjøen, hvor de seilte nordover. Nord for Skottland søkte de mot Atlanterhavet for å komme tilbake til Spania. Men nå kom de ut i storm. Mange skip forliste, særlig på Irlands kyst. Av 130 skip returnerte 65 til Spania. Mange av skipene i Armadaen var tyske og nederlandske, rekvirert i spanske havner. Noen av disse kan ha returnert til sine områder. Likevel var de spanske tapene store. I tillegg til de som døde under forlis drepte engelske myndigheter et stort antall av de overlevende.

I Spania har Ødegaard bl.a. funnet sjøforklaring for et transportskip, kalt Santiago. Forklaringen ble tatt opp fra styrmannen Nicolàs Juan Rayam i Lisboa 10. januar 1589. Skipet ble bygget i 1551 med en drektighet på 600 "tonne-ladas". Det vil si at det var et av de største skipene i Armadaen, hvor drektigheten varierte fra 280 til 650 tonn. Skipet var ca. 30 m langt, 9 meter bredt og 5 m over vannlinjen. Det hørte hjemme i Holland, hadde nederlandsk skipper og var rekvirert og utstyrt av spanske myndigheter. I juli 1.587 besto lasten av 950 kanonkuler, 334 pipas vin, 3.483 quintales skipskjeks og 1.074 quintales ris.

I Armadaen seilte Santiago i forsynings-skvadronen. De seilte langsomt og ble godt beskyttet. Om bord var hester, muldyr og feltartilleri. Da Santiago seilte fra La Coruna besto besetningen av 33 sjøfolk og maritime offiserer, 16 stallgutter (tenåringer eller yngre), 32 gifte soldater og 3 felt-artillerister. I tillegg var de 32 soldatenes koner med om bord. Totalt var der 116 personer ombord. Sjøfolkene sto under kommando av skipper Simon Conica. De militære ble ledet av capitan Juan Hernandez de Luna.

18. september 1588 kom Santiago inn mot Skudesneshavn. De tok om bord en norsk los og fortsatte mot Bergen. Men under uvær kom skipet inn mot Mosterhavn, hvor det forliste. Dette må være det sydlige av de to markerte norske forlisene på kartet. Alle ombord ble berget, sammen med en del skipskjeks og krutt. Skipperen og noen av soldatene ble senere rapportert sett i Bergen.

Bergen sjøfartsmuseum har fortalt Ødegaard om et 1500-talls skip som er funnet forlist ved Moster. Skipet er i likhet med Santiago kravell-bygget. Der er funnet noen få gjenstander som knytter skipet både til Nederlandene og Spania. Det er sannsynlig at dette skipet faktisk kan være Santiago fra Den spanske Armada. Skipet er ikke ferdig utgravet.

Styrmann Rayam seilte fra Bergen til Lisboa med skipet "El Cavallero de la Mar". Underveis så de et mannskap fra Armadaen. De hadde forlist på en øy, men det var ikke mulig å ta dem med p.g.a. storm.

100 personer fra Santiago kom ombord i et skip som skulle fra Bergen til Hamburg. Målet var å komme videre til de spanske styrkene i Flandern. Dette skipet forliste i Danmark. To av hestepasserne, Bartolomè Sanchez og Miguel de Rus, valgte da å gå fra Jylland til Spania. 8. februar 1590 sendte de sine likelydende erstatningskrav til spanske-kongen, hvor de ba om kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, slik "som Deres Majestet også har sørget for de andre".

Julen 1588 mistet en bonde på Jylland en okse. Den ble stjålet av forbipasserende spanjoler. Det er ukjent om disse spanjolene kom fra Santiago eller et annet skip.

Engelske kilder forteller at 300 armada-soldater kom fra Norge til Skottland. Det er uklart om de kom fra det norske fastlandet eller fra de tidligere norske øyene nord for Skottland. Andre rapporter forteller at to skip skal være forlist i Norge. Dette stemmer overens med kartet. I tillegg forteller en rapport at fem skip drev mot Trøndelag. Det er ukjent hva som skjedde med dem. Vi kan derfor ikke konkludere at kun to skip fra den spanske Armada forliste i Norge. Kanskje ligger det flere ukjente Armada-vrak langs kysten?

Det er åpenbart at de gamle tradisjonene om forliste Armada-skip på vestkysten har en kjerne av sannhet. Historiene har spredt seg utover fra sine opphavs-områder. Men det er mulig at det historiske grunnlaget for disse kysttradisjonene kan finnes flere steder enn antatt. Det er heller ikke utelukket at enkelte personer ombord, menn eller kvinner, faktisk har etterkommere i Norge.

Torbjørn Ødegaards arbeid har resultert i boken "Den spanske armada og Norge", utgitt på eget forlag i 1997. Boken selges sammen med en reproduksjon av kartet, som kan være en fin vegg-dekorasjon. Ødegaard har funnet mye interessant materiale. Han gir gode tidsbilder fra perioden og har samlet dokumentasjon om en mye omtalt episode i Europas historie.

Kopi av de dokumenter Torbjørn Ødegaard har funnet i Europa er levert til Statsarkivet i Bergen, hvor de oppbevares blant privatarkivene. Vi har også overtatt en engelsk kildeutgave fra 1895 med materiale om den spanske armada (State Papers relating to the Defeat of The Spanish Armada Anno 1588. Edited by John Knox Laughton. Volume 1-2.)