Et surt miljø, der pH-verdien er lav, er en trussel mot arkivmaterialet. I nedbrytningsprosessen skapes mer syre, så når nedbrytningen er i gang, forsterker den seg selv. Å emballere surt materiale i sur emballasje, er derfor ingen god ide.

Primær- og sekundæremballasje

Vi skiller mellom primær- og sekundæremballasje:

  • Primæremballasje er i direkte kontakt med arkivmaterialet og må derfor være av god kvalitet. Det betyr at emballasjen må være laget av ren cellulose uten treholdige substanser som lignin og syre, og uten andre kjemiske tilsetningsstoffer.
  • Sekundæremballasje er ikke i direkte kontakt med arkivmaterialet. Derfor trenger det ikke å oppfylle like strenge krav til kvalitet som primæremballasje.

Dersom arkivmateriale er emballert i en eske alene, er esken primæremballasje. Er det et omslag rundt arkivmaterialet, er omslaget primæremballasje, mens esken er sekundæremballasje.

Esker

En eske fungerer som en klimabuffer og beskytter i tillegg til en viss grad mot vann- og brannskader. Pappen som esker lages av, deles inn i tre hovedkategorier:

  1. Papp av mekanisk bearbeidet eller resirkulert cellulose. I slik papp er hverken syre eller lignin fjernet. Esker av denne typen papp vil ha lav pH-verdi, og et surt klima vil dannes inne i eskene. Det vil bidra til raskere kjemisk nedbrytning av materialet inni esken. I tillegg vil det fremme soppvekst dersom den relative luftfuktigheten blir over 60 %.
  2. Papp av kjemisk bearbeidet cellulose av middels kvalitet. I denne pappen er det en base (buffer), for eksempel kalsiumkarbonat, som reagerer med syren og danner et nøytralt salt. Esker av slik papp vil i utgangspunktet ha en nøytral pH-verdi, men eskepappen vil kontinuerlig produsere syre. Når bufferen er brukt opp, vil pH-verdien bli gradvis lavere. At en eske er syrefri, betyr derfor ikke nødvendigvis at den er laget av syrefritt materiale, og at den egner seg for langtidsoppbevaring.
  3. Papp av ren cellulose uten syredannende substanser, evenetuelt tilsatt en buffer som nøytraliserer den syren som dannes av arkivmaterialet inni esken. Denne bufferen vil også brukes opp over tid, men restproduktet vil da være ren cellulose og ikke påvirke materialet inni esken.

Omslag

Dersom man benytter en eske som fremmer dannelse av syre på kort eller lang sikt (type 1 og 2 over), er det viktig å benytte et omslag av god kvalitet som primæremballasje. Omslaget må være laget av kartong som tilfredsstiller standarden ISO 9706. Et godt omslag kan til en viss grad beskytte arkivmaterialet mot skadelige substanser fra en mindre god eske, men bare så lenge den kjemiske bufferen i omslaget kan binde syren fra esken. Når bufferen er brukt opp, vil de skadelige substansene likevel trenge inn i arkivmaterialet.

Ved bruk av omslag er det viktig at arkivmaterialet omsluttes fullstendig. Det er også viktig at esken ikke er for full, eller at det er for lite materiale i den. Dersom det er ledig plass i esken, må plassen fylles ut med et materiale som ikke reagerer med omgivelsene, for eksempel plastazote.

Arkivverket benytter såkalt manillakartong (Manilla Buff).

Selv om et produkt er kjent for å tilfredsstille ISO 9706, forekommer at produksjonen endrer seg. Be derfor alltid om dokumentasjon på at produktet tilfredsstiller ISO 9706.