OAIS – Reference Model for an Open Archival Information System – ble utformet av den amerikanske romfartsorganisasjonen CCSDS (Consultative Commitee for Space Data Systems) i 2002, og gjort til en internasjonal standard (ISO 14721) i 2003. Denne generelle standarden for arkivering definerer det konseptuelle rammeverket for et digitalt arkiv.

OAIS er en modell for å innlemme, administrere og bruke bevart arkivmateriale i et depot. Den beskriver funksjoner, prosesser og informasjonsflyt i et digitalt depot med fokus på autentisitetssikring, og gir opplegg for vedlikehold innenfor rammen av et kontrollert miljø. OAIS-modellen konsentrerer seg om overordnede kategorier, som omfatter både de digitale bevaringsobjektenes konseptuelle og tekniske aspekter. Hvert bevaringsobjekt skal i henhodl til OAIS lagres som en autonom og selvdokumenterende arkivpakke, permanent forbundet med alle tilhørende logiske og tekniske metadata. Slik skal informasjonen fortsatt kunne fremstilles som arkivmateriale, og slik skal den fortsatt være forståelig og autentisk som arkivmateriale.

Bevaringsobjektet i en OAIS-arkivpakke kan være et enkelt dokument eller et samlet datauttrekk fra en database. OAIS skiller mellom tre typer av arkivpakker:

  • Submission Information Package (SIP) for bevaringsobjektet som mottas som aksesjon
  • Archival Information Package (AIP) for versjonen av det mottatte bevaringsobjektet som innlemmes tilrettelagt for bevaring i arkivdepotet.
  • Dissemination Information Package (DIP) for en AIP (eller flere) som gjøres tilgjengelig i bruksversjon. Når en ny AIP genereres av et arkivdepot, krever OAIS at den mottatte SIP-versjonen innlemmes i tillegg. For å muliggjøre en ettersporing av depotets operasjoner skal en opprinnelig SIP bevares uendret og integritetssikret – for alltid. Dette gjelder uavhengig av om en opprinnelig SIP fortsatt er tolkbar.

Et bevaringsobjekt i en OAIS-arkivpakke har to grunnelementer:

  • bevaringsmetadata (Preservation Description Information)
  • informasjonsinnhold (Content Information). Informasjonsinnholdet har igjen to hovedelementer: (filer med) data (Data Object) og tekniske metadata (Representation Information). Denne enkle OAIS-pakkemodellen bestående av bevaringsobjektets data, tekniske metadata for å fremstille dem og logiske (konseptuelle) metadata for å forstå dem, er illustrert i figuren til høyre.

OAIS-modellen har mangler, spesielt når det gjelder å håndtere arkivinformasjon fra Records Management-systemer.

Det er viktig å understreke at OAIS ikke er en implementeringsmodell. Det er en referanse- og begrepsmodell med metadata-kategorier uten konkrete forslag til metadata. Metadata og annen tilleggsfunksjonalitet foreslås i en rekke oppfølgingsstandarder til OAIS.