Lenke til Digitalarkivet

Skannede tinglysingsdokumenter


Álginsiidu Geavahanráva Bálvalusa birra Min tilpasning Informasjon


Beskrivelse av tjenesten

Digitalarkivet har fra .......... gleden av å tilby sine brukere denne nye nettjenesten for navigering i og fremvisning av tinglysingsarkiver. De to viktigste protokollseriene i disse arkivene, panteregistre og pantebøker, er skannet fra mikrofilm og deretter indeksert, dvs. at det er bygd opp en detaljert innholdsfortegnelse til dem i en database. Protokollene kan legges ut på nettet først når de er indeksert. Indekseringen går ned på sidenivå. Det betyr at du kan navigere deg fra starten i en bestemt protokoll og derfra kan du bla deg forover og bakover i protokollen. Det er ikke mulig å søke etter navn eller annen tekst i det skannede materialet.

Nettjenesten er forankret i prosjektet "EINAR", med støtte fra Høykom-programmet under Norges forskningsråd. Rammen for prosjektet er å gjøre tilgjengelig alle pantebøker og panteregistre fra før 1936, som er avlevert til statsarkivene, dvs. ca. 13.000 protokoller med til sammen ca. 5 millioner fotograferte oppslag. Ca. 90% er mikrofilmet (alle statsarkiv) og vil bli skannet fra filmene, mens 10% vil bli skannet direkte fra protokollene (statsarkivene i Oslo og Trondheim). Planen er å legge ut det mikrofilmede materialet innen utgangen av 2008 og resten i løpet av 2009.

Rekkefølgen i skanningen og indekseringen vil følge statsarkivene. Dette betyr at materiale fra bestemte geografiske områder blir lagt ut etappevis når det er ferdig skannet og indeksert. Pr. 15.6.2008 er nær alt materiale fra statsarkivene i Hamar, Kongsberg, Bergen og Tromsø skannet og indeksert. Skanning og indeksering av materiale fra statsarkivene i Trondheim, Kristiansand, Oslo og Stavanger vil skje i 2. halvår 2008.

Tinglysing - panteregistre og pantebøker

Det er sorenskriveren på landet og byfogden/byretten/byskriveren i byene som har hatt ansvaret for tinglysingen. Tinglysingsarkivene er grunnstammen i den skriftlige dokumentasjon om fast eiendom i Norge, med panteregistrene og pantebøkene som de viktigste seriene.

Pantebøkene inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert og godtatt til tinglysning. Dokumentene står i kronologisk rekkefølge etter når de ble tinglyst. De eldste pantebøkene, som kan gå helt tilbake til slutten av 1600-tallet, er håndskrevne protokoller. "Nyere" pantebøker, dvs. fra ca. 1925, er samlepermer som inneholder dokumentgjenparter.

Panteregistrene er registre som ble opprettet for å lette framfinningen i pantebøkene. Fra begynnelsen av 1800-tallet er panteregistrene ordnet som kronologiske oversikter for hver enkelt grunneiendom. Registrene viser til hvor de tinglyste dokumentene finnes gjengitt i sin helhet (panteboknummer og sidetall, eventuelt dagboksnummer). Panteregistrene er forløper til grunnbøkene, som ble innført etter den nye tinglysingsloven av 1935. Den største forskjellen er at panteregistrene er protokoller, mens grunnbøkene er ført på løsblad.

Pantebøkene er som regel ført for hele embetet, mens panteregistrene ofte vil være ført for de enkelte tinglag eller andre områder innenfor embetet.

Det er mange ulike dokumenter som er tinglyst og innført i pantebøkene. De viktigste typene som angår fast eiendom er disse: