Portrett av krigsfange, Bjørnelva. Lysbilder fra tyske fangeleire for russere i Norge, 1945. Bildetekst: "Uttrykkene var velkjente fra leir til leir, fatalistisk resignasjon. De var ikke vant til at besøkende brakte noe godt med seg." Arkivet etter Leiv Kreyberg. Arkivreferanse: RA/PA-0276/U/L0001/0001

Under 2. verdenskrig førte den tyske okkupasjonsmakten tusener av krigsfanger til Norge, hovedsakelig som arbeidskraft til byggingen av Festung Norwegen. Krigsfangene kom for det meste fra østeuropeiske land, og var både soldater og sivile. De ble organisert gjennom sivile okkupasjonsmyndigheter, Reichskommissariat (RK), og arbeidet for både RK, det militære Luftwaffe, byggeorganisasjonen Organisasjon Todt og flere tyske og norske firma. Svært mange fanger døde under oppholdet i Norge.

Lister over fanger

Det finnes opplysninger om krigsfanger fra mange land i våre arkiver. I Flyktnings- og fangedirektoratets arkiv er det bevart lange lister over sovjetiske krigsfanger som ble repatriert etter 2. verdenskrigs slutt. Riksarkivet har transkribert disse listene, og de ligger på Digitalarkivet i søkbar form. Oversikten inneholder i alt 85042 innførsler med opplysninger om sovjetiske borgere repatriert fra tysk fangenskap i Norge sommeren 1945. Det er påtruffet 6547 klare dobbeltinnførsler. Det vil si at antallet registrerte fanger fra Sovjetunionen er 78522.

Listene fikk stor betydning for mange mennesker da den tyske stat ved årtusenskiftet ga erstatning til personer som kunne dokumentere krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Lister funnet i våre tyske arkiver kunne i mange tilfeller supplere eller utfylle den kilden. De tidligere krigsfangene kunne gjennom å dokumentere sitt opphold i Norge motta opptil 60 000 kroner i erstatning.

De opprinnelige listene ble laget i forbindelse med transporten fra transittleire forskjellige steder i Norge. De kan sjelden dokumentere hvilke leire fangene satt i før de kom til transittleiren. Noen fanger ble fraktet med båt til havner i det nordlige Russland, men det store flertall ble sendt hjem med tog gjennom Sverige og Finland. Det var fangene selv som for det meste stod for føringen av listene. Derfor er de alt overveiende skrevet med håndskrift, på russisk eller ukrainsk. Bare unntaksvis forekommer det lister skrevet på maskin, gjerne på russisk, eller med latinsk transkripsjon.

Opplysninger i listene

Opplysninger som er oppført i listene inkluderer etternavn, fornavn og farsnavn (de to siste ofte som initialer), fødselsdato/år, nasjonalitet (for ca. 60000 innførsler, rundt 55 forskjellige etniske grupper er representert), rang for militært personell, sivilstand, fødested og returadresse, ofte kun på oblast’ (fylke) -nivå. Ikke alle listene har alle disse kategoriene med. Kategoriene som er registrert i Riksarkivets database er fangenummer i listene, etternavn, fornavn, farsnavn, fødselsdato, nasjonalitet, eskenummer og mappetittel i arkivet etter Flyktnings- og fangedirektoratet.   

Listene er transkribert i henhold til norsk standard.

Også kvinner og barn

Russiske fanger på brakka i Bjørnelva fangeleir. Lysbilder fra tyske fangeleire for russere i Norge, 1945. Bildetekst: "Slik bodde de. Overfylte, urenslige rom, syke og friske pakket tett sammen i strid med alle hygienens bud." Arkivet etter Leiv Kreyberg. Arkivreferanse: RA/PA-0276/U/L0001/000.

Betegnelsen sovjetiske krigsfanger omfatter ikke bare soldater fra den Røde Hær. Mange av de som står oppført på listene er menn, kvinner og barn som aldri hadde vært i militær tjeneste. Tyskerne foretok omfattende transporter av ”arbeidskraft” til Norge. Den eldste fangen som står oppført i listene var ved hjemsendelsen 85 år. Det er oppført hele 19 personer med en alder over 65 år og i overkant av 250 barn er 10 år og yngre (420 er under 15 år). 10650 fanger er ikke oppført med fødselsdato. Minst 126 barn ble født i Norge av sovjetiske mødre mellom 1943-45 (med få unntak hadde de sovjetiske fedre). Listene inneholder ferske familier med spedbarn født i fangenskap og hele familier med besteforeldre som er blitt fraktet til Norge. Et betydelig antall fanger i denne siste kategorien kom fra Hviterussland og Ukraina.

I noen av listene er det konsentrasjoner av ulike typer fanger. Det er lister med bare kvinner, eller lister som inneholder en overvekt av forskjellige nasjonaliteter. Det forekommer lister med mange vestliglydende navn, særlig tyske. Det er muligens snakk om volgatyskere, men de står dessverre ikke oppført med nasjonalitet.

I arkivet etter major Leiv Kreyberg finnes det fotografier som dokumenterer situasjonen til de russiske krigsfangene. 

Teknisk Museum har for tiden en stor utstilling om tvangsarbeid i Norge