Bilde av innførsel fra 18. mai 1689, der Petter Dass blir «beskikket og forordnet» til å være sogneprest i Alstadhaug.


Norske registre og Norske tegnelser er grunnstammen i arkivet etter Danske kanselli i København. De inneholder kopi av de brevene kanselliet sendte ut i kongens navn fra 1572 til 1800. Det er formidable og vakre bøker som nå er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. 

Ett eksempel fra innholdet i bøkene er den avbildede innførselen fra 18. mai 1689, der Petter Dass blir «beskikket og forordnet» til å være sogneprest i Alstadhaug.

Danske kanselli var kongens sekretariat og behandlet derfor de fleste saker innenfor det offentliges virkeområde.

Fra første halvdel av 1500-tallet ble det praksis i Kanselliet å føre alle ekspederte kongebrev inn i egne brevbøker eller kopibøker. Av kongebrev var det to typer: åpne brev og lukkede brev eller missiver.

De åpne brevene var rettet til undersåttene i sin alminnelighet og ble innledet med formularen: «Vi... (kongens navn) gjør alle vitterlig...» Slike brev omfattet for eksempel forordninger, lensbrev, skjøter, makeskiftebrev, benådninger og bevillinger, altså brev av rettsstiftende karakter. De lukkede brevene eller missivene var rettet til enkeltpersoner eller mindre grupper og ble innledet med: «Vår synderlig gunst tilforn ...»

De åpne brevene ble skrevet inn i kopibøker med betegnelsen registre, missivene i tegnelser. 

Arkivet etter Danske kanselli er blitt overført fra Danmark til Norge i flere omganger, helt frem til 1991. Arkivet - slik det nå foreligger i Riksarkivet - er på ca. 165 hyllemeter og omfatter tidsrommet 1491-1814.

Arkivkatalogen er tilgjengelig i Arkivportalen.