Kaperbrev 1807. Privatarkiv Vogelsang, Statsarkivet i Trondheim.

Kaperbrev 1807. Privatarkiv Vogelsang, Statsarkivet i Trondheim.


Napoleonskrigene raste mellom de europeiske stormakter fra 1799 til 1815. Frankrike innførte fastlandssperringen i 1806, der handel med britene ble forbudt. England svarte med å forby all nøytral handel med fiendtlige havner. For nøytrale stater som Danmark – Norge ble dette en svært vanskelig situasjon. I 1807 ble Danmark – Norge tvunget med i krigen på Frankrikes side, etter britenes angrep på København og ranet av tvillingrikets orlogsflåte.

Priseretten etablert i fire byer

Danmark – Norge svarte med å innføre kaperfarten. Kaperreglementet av 14. September 1807 la grunnlaget for denne virksomheten. Med kaperreglementet ble en ny rettsinstans opprettet; priseretten. Denne ble etablert i hver av de fire stiftsbyene; Kristiania, Kiristiansand, Bergen og Trondheim.

Kaperbrev utstedt av myndighetene

I flere norske byer ble det opprettet selskaper som utrustet kaperfartøyer. Kaperne var pålagt å rette seg etter det dansk-norske kaperreglementet fra 1807. Kaperkapteinene fikk et kaperbrev som var utstedt av myndighetene. Kaperbrevet ga videre et privateid fartøy rett til å erobre fiendtlige skip. Virksomheten var i første rekke rettet mot fiendens handelsfartøyer, men også mot skip som seilte til fiendtlig havn. Skipene skulle ikke senkes, men oppbringes - dvs. tas til fange. Fartøyene som ble erobret kaltes prise. I kaperreglementet sto det at prisedomstolen skulle erklære skip og last for god prise. Prisen ble auksjonert bort og utbyttet av prisen gikk til kaperen. 1 prosent av beløpet som salget av prisen innbrakte gikk til myndighetene.

Bortsett fra to perioder, vinteren 1809 - 1810 og deler av 1813, var kaperfart tillatt helt til 1814. I disse periodene lettet England litt på blokaden.

Kristiansand største kaperby

Arkivene etter priserettene er ofte spennende lesning. Ved flere tilfeller ble feil skip kapret og skipet kunne seile videre. Det kunne også være vanskelig for priserettene å bestemme prisens nasjonalitet eller bestemmelsessted. Skipspapirene fra de kaprede skip viser hvordan skip måtte operere med ulike sjøpass og leidebrev, skrevet på flere språk. Handelsskip kunne risikere å møte på krigsskip og kapere fra ulike nasjoner.

Saksdokumentene fra priserettene forteller om omfanget av kaperfarten langs kysten. Den klart største kaperbyen var Kristiansand, som i de første årene behandlet brorparten av priserettsakene. Detaljerte kaperreglement (m.a. hvordan selve kapringen skulle foregå) og flotte sjøpass og leidebrev er noe av det man finner i arkivene etter priserettene.

Risikofylt

For både redere og sjøfolk var kaperfarten risikofylt. Den kunne gi en svimlende fortjeneste hvis man hadde hellet med seg, men det var samtidig svært farefullt. Når de forholdsvis små norske skipene kom ut for engelske orlogsfartøyer, ble de ofte underlegne. Det hele kunne i verste fall ende med at det norske mannskapet ble tatt til fange og havnet i engelsk fangenskap. Av 7000 nordmenn som havnet i prisonen (engelsk fangenskap) under krigen var det ca 1500 fra kaperfartøyer.

Konkurser, vareknapphet og sult

For en liten gruppe aktører i norsk skipsfart og næringsliv medførte kaperfarten store inntekter. Handelshusene som baserte sin virksomhet på handel med utlandet ble skadelindende. De mistet sine skip i en aggressiv krig, hvor det ble drevet kaperfart fra begge sider. Dette førte igjen til konkurser, vareknapphet og sult.

I dag er  og  en del av Norges Dokumentarv – listen over unike og uerstattelige kilder fra norsk historie.

 

Transkripsjon av kaperbrev 1807.
Kildeopplysninger: Privatarkiv Vogelsang, Statsarkivet i Trondheim

Georg Friedrich von Krogh

Commanderende General Nordenfjelds,
Commandant over Tronhiems Fæst-
ninger, Kammerherre og Ridder af
Elephant-Ordenen;
Erich Must Angell
Stiftsbefalingsmand over Tron-
hiems Stift og Amtmand over
söndre Tronhiems Amt;
Gjöre vitterligt: at vi i allerunderdanigst Fölge
af Hans Kongelige Majestets allernaadigste Befaling
og efter Requisition af Kjøbmand Johan Chri-
stian Vogelsang Borger og Indvaaner heri
Byen, med dette Caper-Brev, authorisere Kof-
fardie-Kapitain Peder Haldorsen Dahl, som
förer Skibet den Kjekke, drægtig 30 Commerce
Læster og forbemeldte Kjøbmand Vogelsang til-
hörende, at opbringe og med Arrest at belegge
Storbritaniske Skibe og Mandskaber, samt al Stor-
britanisk Eiendom som paa Söen findes, og at
indbringe samme til paalidelig Varetægt i en
sikker hamn; hvilket til os blive at indberette.
Til hwilken Ende vi herwed paalægge og befale alle
os underordnede militaire og sivile Embedsmænd
og Betjente uopholdet paa Anfordring at assistere
og gaar bemeldte Kaper-Kapitain Peder Haldorsen
Dahl til haande i alt hvad som kunde bidrage til
Hensigtens Opfyldelse, da Modvillighed eller Ef-
terladenhed i dete Tilfælde, vil drage Vedkom-
mende til vedbörlig Ansvar.
Til Bekræftelse heraf, under vore Hænder
og Signatur
Tronhiem, den 18de September 1807
G.F.Krogh E.M. Angell
Caper Brev for Koffardie-Kapitain Peder
Haldorsen Dahl af Tronhiem mod Storbritani-
ske Skibe, Mandskaber og Eiendom


Kaperbrev 1807. Privatarkiv Vogelsang, Statsarkivet i Trondheim.

Kaperbrev 1807. Privatarkiv Vogelsang, Statsarkivet i Trondheim.