Forfatterne av artiklene er urolige for at Arkivverket vil destruere den skriftlige kulturarven. 

Arkivverkets hovedutfordring er at forvaltningen fortsatt har over 225.000 hyllemeter med bevaringsverdige papirarkiver som skal avleveres til oss. Det overstiger med god margin Arkivverkets nåværende og fremtidige magasinkapasitet. Vi vet også at omlag 150.000 hyllemeter av disse arkivene er skapt etter 1995, hvor arkivene er dels elektroniske (journaler) og dels på papir (saksdokumenter). Vi ønsker å legge til rette for at forvaltningen lettere skal velge å avlevere digitalt, istedet for at dette materiale blir levert dels på papir og dels elektronisk. 

Dette er bakgrunnen til forslaget i nytt kapittel 8 i Riksarkivarens forskrift: Konvertering fra analoge til digitale lagringsmedier. Det nye forslaget består i at en digital kopi kan erstatte papirdokumenter. Forutsatt at en rekke krav og vilkår er oppfylt (som billedkvalitet, kvalitetssikring og dokumentasjon av selve konverteringsprosessen). Videre foreslås det et forbud mot å destruere papiroriginaler med særskilt historisk verdi, og en bakre grense til 1950. Hva som har særskilt historisk verdi i disse arkivene vil variere fra tilfelle til tilfelle, og dette må være en avklaring som skjer mellom arkivskaper og Arkivverket.

Alle nasjonalarkiv i vår del av verden har tilsvarende utfordringer.